Kjære modellverden

av | nov 27, 2015 | Psykisk helse | 6 kommentarer

  Slanke og syltynne kropper, markerte kinnben, langt hår, store lepper, store pupper. «Feilfri». Det er som om det er en mal for hvordan du skal se ut når du vokser opp, hvordan du skal oppføre deg for å bli «perfekt». Modeller sender ut helt feil signal. Slanke modeller som ikke har spist på flere dager i strekk breier seg ut over magasiner. Nå i dag skal «alle» ha en «perfekt kropp». Men hvordan ser egentlig en såkalt «perfekt kropp» ut? Det skal ikke være et fasit svar på dette, men det fremstår slik. Dette skaper et kroppspress om hvordan kroppen din skal se ut. Er det virkelig det vi vil? Dette fører til at flere unge nå i dag har større sjanser for å bli psykisk syke. De takler det ikke. Presset blir større og større, og du blir presset inn i midten helt til du ikke har et sted å gå. Det blir lagt alt for mye press på deg. Du bryr deg egentlig ikke der og da, men det virker ubevisst inn på deg hver gang. Til slutt orker du ikke mer, du orker bare ikke. Det skal ikke mye til før du bryter sammen. Du ser hele tiden innlegg og tekster om dette. De sier at du ikke skal la det virke inn på deg, og at det bare er tull. Men hvordan kan du unngå å ta deg nær av alt presset når du hele tiden ser alt for slanke modeller med designerklær- og vesker, og det lange perfekte håret? Det går bare ikke. Det er mange som ønsker og bli modell og jobbe for det største modellbyrået. Du vil at mennesker skal se deg og se opp til deg der du poserer for verdens største modellbyrå. Men for å bli modell så må man jo være slankere enn andre, og samtidig høyere enn alle andre, ikke sant? De fleste modellbyråene har slike krav. Om du virkelig vil bli modell, så kan du likeså godt slutte å spise, kan du ikke? Nei. En stor del av de som jobber innenfor modellbransjen er psykisk syke. Enten det er anoreksi, bulimi, depresjon eller noen andre former for psykisk syk. «Men det går jo ikke an å bli psykisk syk når du har alt du trenger? Det er jo modell du har ønsket å bli siden du var en liten jente. Nå har du oppnådd nettopp det ønsket. Da er det jo umulig å bli psykisk syk». Nei, dette stemmer ikke. Alle kan bli psykisk syke, om de har alt de trenger eller ei. Jeg blir rett og slett irritert. Selvsagt skal alle få velge hvordan de selv skal se ut. Om de vil legge seg under kniven på operasjonsbordet, så er det bare de gjør det for min del, men når det blir er press om at alle skal ordne på utseendet sitt og personligheten, og det blir lagt krav til hvordan du skal se ut for å komme dit i livet du vil, er det ikke greit. Nå sitter jeg ikke her og sier at det er alle modellbyråer eller klesbutikker bare tar i mot slanke og høye modeller. Kleskjeden H&M for eksempel, har noe som heter «plus-size». Tommel opp for at de bruker fyldigere modeller! Samtidig så er de jo egentlig bare vanlige mennesker. Hvorfor blir det kalt «plus-size»? Kan ikke de få være modeller på likt nivå som alle andre? Joda, de er litt fyldigere enn modeller du vanligvis ser, men det betyr så absolutt ikke at de må plasseres under den kategorien. Da blir det jo sent ut signal om at alle som har litt ekstra fett på kroppen kommer under kategorien «plus-size». Det er med på å styrke presset om å ha den så kalte «perfekte kropp». Er du syltynn så kan du være modell for alt og alle, men har du litt ekstra fett på kroppen, så blir du jo automatisk en «plus-size». Så kjære modellverden: Dere skaper et press, et press om hvordan vi skal se ut. Dette gjør at dere ved å ansette og ta bilde av bare syltynne modeller som består av nesten bare skinn og bein, men når dere først bruker litt fyldigere modeller, så blir de jo en «plus-size». Hvorfor? Alle mennesker i alle størrelser og aldre fortjener å kunne posere i bikini som bikinimodell med selvtillit og tenke og si at dette er kroppen min og jeg er stolt over den. Hadde det bare vært sånn, så hadde nok alle sett så mye mer positivt på seg selv og kanskje til og med på andre.